Helga 25. - 26. mai 2019 arrangerte Narvik Hundeklubb sitt årlige mai-stevne.
Les teksten skrevet av Natalie Kløverød her:
Agilitystevne i mai 2019, Narvik Hundeklubb
Tidlig i mai slo jeg på laptopen og leita meg fram til min «agilitystevnebibel»; ei mappe med dokumenter som jeg selv har laga, som forteller meg hvordan man skal arrangere et agilitystevne. I «agilitystevnebibelen» er det mange fine dokumenter, for eksempel ei sjekkliste som heter «Hva som må ordnes til et AG-stevne», en tabell som heter «Mannskapsliste mal», eller, dokumentet jeg brukte denne tidlige mai-dagen; «Dataarbeid før et AG-stevne».
Påmelding ble åpna, folk meldte seg på, og plutselig var det to uker før stevnet, og vi innså at vi måtte ha et par møter. Vi så det komme, lenge i forveien (vi hadde jo tross alt søkt om å ha dette stevnet et helt år på forhånd), men det kom allikevel litt overraskende på oss alle. Som julekvelden på kjærringa.
Jeg tenkte at dette ville gå greit. Vi har jo holdt stevne før. Mange ganger. Men det blir visst aldri nok. Første hinder på veien kom da dommeren skulle bookes inn på hotell. Da vi ringte til hotellet for å sjekke at alt var OK med bestillinga vi hadde gjort tidligere, viste det seg at hotellet ikke hadde registrert noen bestilling på dommerens navn… Og selvfølgelig hadde de ingen ledige rom heller, for byen var jo full av folk som skulle på Funn-cup samme helga. Så da ble det ringerunde til alle byens hoteller, før vi til slutt fikk et fint rom på Breidablikk gjestehus. Heldigvis ble dommeren fornøyd med overnattingsstedet; i allefall virka det sånn på bildene han la ut på facebook med teksten «Aika makee hotellinäkymä yöllä Narvikissa!» (som fritt oversatt betyr noe sånt som «Ganske kul hotellutsikt i Narvik!»).
Med vår finske dommer på plass i byen, kjørte vi agilityhinder fra hallen i Håkvik og ut til Skjomen. Hindrene så dagslys for første gang i år, og jeg erklærte dermed sommersesongen offisielt for starta.
Neste formiddag klokka 12:00 presis erklærte jeg også stevnet for offisielt starta. Folk lo litt da jeg holdt «velkomsttalen min»; ikke forstår jeg hvorfor, men jeg tok det som et tegn på at de var i godt humør. Det ble 20 løp den første dagen. Eller… jeg trodde det skulle bli 20 løp. I realiteten skulle det visst være 23. Dette ble andre hinder på veien for oss stevnearrangører. Den etteranmeldte deltakeren hadde fått beskjed om at alt var fiksa og i orden – men når jeg skrudde på laptopen og åpna agilityprogramvaren viste det seg at det ikke var fullt så enkelt. Og han som visstnok hadde «fiksa alt, så alt var i orden» dro i konfirmasjon og lot meg sitte der aleine med problemet i fanget. Da var jeg ikke veldig blid. Men deltakeren var veldig samarbeidsvillig, og etter å ha dratt meg litt i håret fant jeg til slutt ut hvordan jeg kunne legge alt dette inn manuelt, og alt ble ordna til slutt. (For øvrig har jeg også laga et nytt dokument til «agilitystevnebibelen»; «Hvordan legge til etteranmeldte bikkjer».)
Resten av dagens løp gikk sin gang uten problemer. Til og med kona til dommeren, som egentlig bare var med for turen sin del, hjalp oss ivrig med å bygge baner. Jeg hadde riktignok ikke tatt med meg noen printer inn i Skjomen, så ingen resultater ble skrevet ut i løpet av stevnedagen. I stedet la jeg dem direkte ut på facebookarrangementet til stevnet – en ordning det virka som de fleste var fornøyd med.
Stevnedagen var ferdig ca. klokka 15, og vi avtalte å gå ut og spise med dommeren på kafferiet klokka 19:00 (jeg foreslo egentlig klokka 18:00, men det gikk visst ikke, for da var det en hockey-kamp de måtte se på TV). Alle deltakerne ble også invitert til å være med på middagen, så totalt ble vi seks stykker som gikk på kafferiet og spiste den kvelden. Jeg var litt usikker på hvordan det hele skulle gå, der vi stotra oss fram på engelsk, men det viste seg å bli en veldig hyggelig kveld. Flere ganger lo vi så høyt at vi tiltrakk oss blikk fra borda i nærheten; de var vel misunnelige for at de ikke hadde det like festlig som oss. Klokka halv elleve dro jeg hjem – hvor lenge dommeren og de andre ble igjen var det visst ingen som var helt enige om til slutt.
Men de møtte opp, alle sammen, neste dag før klokka 10. Tilsynelatende friske og raske. Denne dagen var jeg bedre forberedt (etteranmeldingene hadde jeg ordna hjemme kvelden før), og det meste gikk i grunnen helt knirkefritt. Et øyeblikk lurte jeg på om det skulle begynne å regne, men vi slapp heldigvis unna det. Klokka 14:00 var premier delt ut, bane pakka sammen, og dommer sendt på tur hjemover. Takk for helga!
Skrevet av Natalie Kløverød
Comments