Narvik hundeklubb arrangerte agilitystevne på Jaklamyra 24. - 26. august 2018.
Det er en tilfeldig lørdagskveld i august. På en lokal restaurant er bordet dekket til 26 personer. De kommer inn døra aleine, i par, i grupper eller med familien. Det er kvinner og menn, voksne og barn. Folk fra Narvik, Harstad, Bardu, Tromsø, Lofoten, Sandefjord og Finland. Tilsynelatende en helt tilfeldig ansamling. Men vi har alle én ting til felles; vi elsker agility.
Denne helga arrangerte Narvik Hundeklubb trippelt agilitystevne her i byen. Over 50 løp per dag, tre dager til ende. 50 lykkelige hunder som kryssa mållinja og kasta seg etter ball, bånd, eller godbiter som venta ved slutten av banen. Folk som kom tilreisende fra nært og fjernt, til og med helt fra Sandefjord og fra Finland, for å være med på stevnet.
Hundesport
Agility er en hundesport hvor fører og hund springer en bane sammen, og passerer forskjellige typer hinder. Hopphinder, tunnel, slalåm, og større hinder som vi kaller for felthinder. En dommer følger med på løpene, og dømmer feil eller diskvalifiseringer. Tida er også viktig; hunden må være rask for ikke å få «tidsfeil».
Vanligvis trener medlemmene av Narvik Hundeklubb agility i Rombaken, hvor klubben har treningsområde. Men denne helga ble agilityhindrene lasta på hengere og kjørt inn til byen; til kunstgressbanen på Jaklamyra, hvor klubben hadde fått leie halve banen til å arrangere helgas stevne.
Både klubbens medlemmer og de tilreisende agilityutøverne syntes underlaget var fantastisk å springe på, og vi koste oss alle sammen på stevneområdet som vi var så heldige å få bruke! Mens kunstgresset kun ble brukt til de bedømte løpene, ble hundene lufta og varma opp i kanten av grusbanen ved siden av. Både frakt av hinder til banen, banebygging og rydding av området på søndag gikk kjempefint.
Dommere fra Finland
Dommeren selv kom sammen med hele familien fra Finland, for å dømme på Narvikstevnet. Det ble arrangert 9 offisielle klasser per dag, delt inn etter størrelse og vanskelighetsgrad. Små hunder som hoppet lave hinder, mellomstore hunder som hoppet høyere hinder, og store hunder som hoppet høye hinder.
Alle utøverne konkurrerte mot andre som går i samme størrelsesklasse og vanskelighetsgrad som dem selv. De små hundene konkurrerte mot andre små hunder, nybegynnere konkurrerte mot andre nybegynnere.
I tillegg til de offisielle løpene ble det arrangert et uoffisielt løp; et løp til minne om Johnny Sjåfjell, hvor alle inntektene gikk direkte til kreftforeningen. Johnny var alltid med på stevner utenbys sammen med sin kone, Ruth, som har vært aktiv i agility i mange år. Han stilte opp på alle dugnader og arrangementer i regi av Narvik Hundeklubb; han var en som vi alle var glade i og satte stor pris på. Etter at Johnny gikk bort tidligere i sommer, ønsket vi i Narvik Hundeklubb å arrangere et agilityløp i hans minne, for å gi støtte til utvikling av nye medisiner for kreftsyke; så andre kan vinne kampen som Johnny dessverre tapte. Også de som ikke ønsket å være med på selve løpet kunne gi en donasjon, selvvalgt beløp, til kreftforeningen.
Elg inspiserte agilityhindrene
Det var etter minneløpet på lørdagen, at vi alle bestemte oss for å bestille bord og gå ut og spise sammen. Bord ble booket på Kafferiet, og hele 26 av stevnedeltakerne ble med på den bedre middagen. Det ble mye latter, hundeprat og morsomme historier. Kveldens beste historie kom fra dommeren; fra der de hadde parkert bobilen hadde de sett en elg komme ut fra skauen og tusle bort for å inspisere agilityhindrene som stod pakket sammen ved siden av banen. Skogens konge tok seg et par runder på banen (heldigvis uten å bruke hinder), og vi kom fram til at den antakelig ville måttet starte i størrelse «ekstra stor».
På søndag ettermiddag ble premiesløyfer og premier fra lokale sponsorer som Narvik Vann og Narvik Dyrebutikk delt ut, hinder ble pakket tilbake i hengerne, og deltakere og dommer sa takk for seg for denne gang. Og hva minneløpet gjelder; i skrivende stund er det blitt samlet inn omtrent 5.000 kr til kreftforeningen, og donasjonene kommer fortsatt!
Skrevet av: Natalie Kløverød Olsrød
Foto: Maija Vinnikka